Ser endelig ut til å være frisk igjen!

Dette har vært litt av noen lange uker… Har aldri vært syk så lenge før, og var nesten redd det var noe alvorlig galt med meg. MEN, nå ser det endelig ut til å ha sluppet taket, og energien er på vei tilbake! Noe som må feires med et lite innlegg på bloggen 🙂

Nå starter det nye året for min del 27.1.14. Fullt av forsetter, mål og planer 🙂

Trass i dårlig form og mye sykdom så har starten på det nye året vært både innholdsrikt og koselig. Første helgen i januar dro Emma, Ragne (min svigermor), Webster og jeg til Gøteborg. Turen fikk for vår del store begrensninger da Ragne ble veldig syk på turen. (Hun er desverre ikke frisk ennå heller og jeg synes svært synd på henne), og jeg selv var heller ikke i topp form. Dette kunne jo ikke gå bra!

Vårt friskeste bidrag denne helgen var Emma på 5 år, som hadde gledet seg til shopping sammen farmor, mens mamma skulle på hundeutstilling med Webster. Vi hadde sett frem til denne helgen lenge, og jobbet inn vakter både Ragne og jeg. Typisk!! Hotellet vi bodde på hadde utrolig deilige senger, det vet vi i allefall 🙂

Deltakelsen på MyDog ble det så som så med. Stakkars Webster! Jeg rotet noe helt forferdelig og kjente nervene tok fullstendig overhånd. Vet ikke hva som gjorde dette jeg….vi har ikke rotet slik når vi har trenet.                                                                         Webster hadde fortjent å få vist seg bedre enn det jeg klarte denne dagen, og Rikke og Mads som hadde kommet så langt for å hilse på oss, hadde fortjent å se oss bedre enn dette. Ja, for jeg vet at vi kan det! 🙂   Det ble en Vg på Webster og meg denne helgen, og Webster plasserte seg som nr 3 i juniorklassen. Så, totalt var det jo ikke rav ruskende galt. Webster er supertrivelig og jeg er uansett bunnløst stolt, og svært fornøyd med min lille gutt. VI kommer sterkere tilbake! 😀

Det koseligste med helgen var å treffe igjen kjente rundt ringen, og ikke minst møte «Akizuri-gjengen». Rikke og Mads hadde tatt turen fra Danmark sammen mamma Sobi og lille Bizi. Ann-Sophie og lille Bella, som bor i Gøteborg var der også. Søstrene Bizi og Bella var absolutt søskenlike, og presenterte seg godt i juniorringen. Bizi ble 2. beste juniortispe med ck, og Bella ble 3. beste juniortispe med ck. Vi var en stolt heiagjeng på sidelinjen <3 Ann-Sophie som tok så godt imot oss, hadde arrangert middagstreff for oss alle på kvelden, men vi fikk desverre ikke til å gå da vi lå på rommet under dyna. Jeg er fortsatt veldig skuffet og lei meg for dette! Spesielt med tanke på de som hadde ordnet slik for at vi skulle få en hyggekveld sammen 🙁   Vi får bare igjen love å komme sterkere tilbake….

Turen hjem ble lang og med mange små stopp. Jeg har lovet Emma at vi skal ta en ny tur alle sammen, når farmor er frisk igjen. Da blir det shopping og en ny Barbiedukke 😀

To uker etter Gøteborg-turen, var jeg og ungene en tur og besøkte mamma og pappa. Det er lenge siden jeg har vært hjemme nå, og må innrømme at det var på tide. Ungene jublet over tur med snøscooter, gode fiskemiddager og flere kafébesøk. Skulle absolutt vært der oftere, hadde veien ikke vært så lang. Vi brukte like i underkant av 12 timer en vei, så det ble lange reisedager med tog, fly og båt. Barna syntes heldigvis at dette var spennende og gøy. For min del kjenner jeg at det ikke er noe jeg kommer til å gjøre «hver dag». Det ble noen lange armer, og omfattende «bestikkelser» for å holde «flokken» samlet  😉

Nå i skrivende stund er vi alle hjemme. Vi har noen utfordrende dager foran oss, med Eidis løpertid. Webster synes selvfølgelig dette er veldig spennende 😛  Må si at så langt har dette gått over all forventning, så kanskje vi berger fint denne gangen. Jeg håper det i allefall 🙂

Noen bilder fra den siste tiden 🙂

imageWebster venter tolmodig under trening.

image

imageKloke <3 Eidi <3

imageTo gode venner i farta! De elsker dette 🙂

imageKosestund med lille Webster. Kan ikke fatte at han har blitt så stor. Men det er som de sier, «Det er på barnet man merker at tiden går». Sant så sant!!

Mine 3 håpefulle

Mine 3 håpefulle

På gjensyn 🙂

Hjemme hos mamma og pappa ble det tid til litt Eva-kos. Noe av det beste jeg vet da er Mack-øl og tørrfisk. Det var veldig lenge siden sist, og det var helt fortreffelig 🙂

image

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *